Klassifisering av sinkrike gjærpreparater

Sinktilskudd har gått gjennom fire stadier. Den første generasjonen av sinktilskudd som først dukket opp var uorganiske salter som sinksulfat og sinkklorid. Den har en enkel struktur, lav pris, og moderat tilskudd kan eliminere symptomene forårsaket av sinkmangel. Den andre fasen involverer en rekke organiske sinktilskudd, som sinkglukonat, sinkglykyrrhizinat, sinksitrat, sinklaktat og så videre. Det tredje trinnet er aminosyrekelering av sink.
Uorganisk sink
Inkludert sinksulfat, sinkoksid, sinkkarbonat, sinksulfid, etc. Den typiske representanten for uorganisk sink er sinksulfat, som har en enkel struktur og lav pris. Moderat tilskudd kan eliminere symptomene forårsaket av sinkmangel. I følge den kinesiske farmakopéen er absorpsjonshastigheten til menneskekroppen bare 7%. På grunn av sin reaksjon med magesyre er produsert sinkklorid et svært giftig etsende middel, som resulterer i betydelige bivirkninger. Vanlige gastrointestinale reaksjoner inkluderer redusert appetitt, kvalme, oppkast, magesmerter, diaré, etc., som lett kan forårsake sinkforgiftning.
Ulemper med uorganisk sink: a. Sink eksisterer som et uorganisk ion og er vanskelig å bli absorbert av menneskekroppen under antagonistiske effekter; b. Lett å danne uløselige stoffer med karbonsyre og fytinsyre i planter, noe som påvirker absorpsjonen; c. I det nøytrale miljøet i tarmen er uorganiske sinksalter utsatt for hydrolyse; d. Det har en stimulerende effekt på mage-tarmkanalen og kan forårsake diaré.
Organisk syntese av sink
Inkludert sinkglukonat, sinkoksalat, sinkcitrat, sinklaktat, sinkglykyrrhizinat osv., er det den tidligst utviklede typen organisk sink. Sammenlignet med uorganisk sink, er dens viktigste egenskap at dens stimulerende effekt på mage-tarmkanalen er betydelig redusert, og dens orale absorpsjon og utnyttelseshastighet er forbedret sammenlignet med ikke-polar sink.
Sinkglycyrrhizinsyren i organisk sink er et produkt av kombinasjonen av glycyrrhizinsyre ekstrahert fra plantelakris og sink. Det frigjør glycyrrhizinsyre og sinkioner i kroppen, og brukes som et oralt anti-sårmedisin. På grunn av den høye kostnaden er dens brede anvendelse begrenset. Sinkglukonat har et høyt innhold og god absorpsjon, men det er irriterende for mage-tarmkanalen. Oral administrering kan forårsake mild kvalme, oppkast, forstoppelse og en viss grad av irritasjon i mageslimhinnen. Det er ingen signifikant forskjell i maksimal maksimal legemiddelkonsentrasjon og biotilgjengelighet mellom sinksulfat og sinkglukonat [1] som forbrukes av befolkningen, men sinkglukonat absorberes raskere, opprettholder lengre varighet og har høyere maksimal maksimal legemiddelkonsentrasjon og biotilgjengelighet sammenlignet med sinksulfat. 2.5-3.0 kg friske kaniner ble administrert oralt med 20 mg/kg sinksulfat og sinkglukonat, hvor sistnevnte hadde en biotilgjengelighet tilsvarende fire ganger den for sinksulfat [2]. Sinklaktat er et organisk syresalt som har blitt brukt oralt for å behandle epilepsi. Den har høy absorpsjonshastighet og påvirkes ikke av fytinsyre og fytatsalter. Ifølge rapporter [3] er biotilgjengeligheten til sinklaktat hos forsøksrotter omtrent 1,3-1,5 ganger den for sinkglukonat. Sun Guoping studerte farmakokinetikken til orale sinkglukonattabletter hos kreftpasienter og fant at de har egenskapene til rask absorpsjon, høy toppkonsentrasjon og rask eliminering [4].
Selv om denne typen produkt har forbedret ulempene ved første generasjons sinksalter, har den fortsatt en antagonistisk effekt og lav absorpsjonshastighet. I følge Chinese Dictionary of Materia Medica, resulterer fortsatt bruk av organisk sink "ofte i gastrointestinale irritasjonssymptomer som ubehag i magen, kvalme og oppkast", og "kontinuerlig bruk kan forårsake uønskede reaksjoner som kalium- og natriumutskillelse, mildt ødem". Det er også litteraturrapporter om at biotilgjengeligheten er relativt lav, bare rundt 14 %. Folk utfører ytterligere forskning og forbedring på biotilgjengeligheten, toksiske bivirkninger, absorpsjon og metabolske mekanismer.
Aminosyrekompleksform
Aminosyrekomplekser ble først utviklet av det amerikanske biologiske laboratoriet "Aibiwang". På begynnelsen av 1980-tallet ble den solgt til Kina og nå er den produsert i Kina. For det første ble proteinjern syntetisert fra animalske planteproteiner og jernelementer, og etter å ha oppnådd gode resultater ble det fremmet og utviklet for å danne sinkaminosyrekomplekser. Dette komplekset er dannet av kombinasjonen av aminosyrer og metallelementer som sink under visse prosessforhold.
Aminosyre sink har grunnleggende forskjeller i kjemi og biokjemi sammenlignet med uorganisk sink. Metallelementene i uorganiske salter, som sinksulfat, kommer inn i tarmen i en ionisk tilstand og reagerer med andre grunnstoffer på grunn av pH og miljøfaktorer, og blir til uløselige stoffer som er vanskelige å fordøye og absorbere. Aminosyre sink dannes av karboksylgruppen i aminosyrer og sinkelementer for å danne salter. Samtidig har nitrogenatomet på aminogruppen i aminosyrer et udelt elektronpar, som kan danne et strukturelt stabilt seksleddet ringkompleks med sink gjennom koordinasjonsbindinger, og dermed ha god kjemisk stabilitet. I tillegg absorberes aminosyre sink lett og brukes av menneskekroppen på grunn av dens nøytrale intramolekylære ladning, gode løselighet i kroppens pH-miljø og lett frigjøring av metallioner. Den kjemiske stabiliteten til dette komplekset er moderat, og aminosyrer har en beskyttende effekt på metallioner, som kan forhindre at sink blir uoppløselige forbindelser i tarmen eller adsorberes på uoppløselige kolloider som hindrer elementabsorpsjon, og dermed letter opptaket i kroppen. Uorganisk sink krever bærermolekyler for å kapsle inn metallioner og danne et organisk lipidløselig kompleks utenfor cellemembranen for å la ioner passere gjennom cellemembranen. Tvert imot, etter å ha kommet inn i kroppen, kan sinkaminosyrekomplekser direkte transportere sink til spesifikke vev og enzymsystemer i henhold til de forskjellige proporsjoner og mengder av visse aminosyrer som kreves av forskjellige vev og enzymsystemer. Sink frigjøres gjennom virkningen av enzymer og vev for å møte kroppens behov. Dette eliminerer behovet for veksttilstanden som kreves for uorganisk sink, og forbedrer dermed utnyttelseseffektiviteten til komplekset.
Oppsummert er absorpsjonen og metabolismen av sinkaminosyrekomplekser i kroppen forskjellig fra uorganisk sink, og visse sinkaminosyrekomplekser kan stimulere visse biologiske prosesser. Studien på oral administrering av sinklysin og sinksulfat hos hunder fant at biotilgjengeligheten til sinklysin var betydelig høyere enn for sinksulfat [5].
Selv om aminosyren sink har god kjemisk stabilitet, god løselighet i kroppens pH-miljø og lett absorberes og utnyttes av menneskekroppen, har dyreforsøk funnet at [6]: når innholdet av kalsium, fytinsyre og cellulose er lav, er utnyttelsesgraden av aminosyrekompleks sink ikke bedre enn for uorganisk sink. Når innholdet av sink-antagonist i kosten er høyt, hindrer aminosyrekomplekset sink at sink blir uløselige forbindelser i mage-tarmkanalen eller fra å absorberes direkte på oppløste kolloider som hindrer absorpsjon, og gjør den dermed svært biologisk effektiv. Det vil si at dens biotilgjengelighet bare forbedrer noen av påvirkningsfaktorene til uorganisk sink, uten å virkelig øke dens menneskelige absorpsjonshastighet.